Gå til hovedinnholdet

En minoritet av en minoritet

– Jeg håper at det å dele historier kan utgjøre en forskjell for andre. 

Nancy (hun/henne/hen/vår), IKEA-medarbeider, 48 

Da IKEA-medarbeideren Nancy – som er fra Malaysia, men ikke malaysisk – vokste opp, følte hun seg som en «minoritet av en minoritet», som hun selv kaller det. Men indisk far og kinesisk mor har hun alltid følt seg litt utenfor. Å være homofil i tillegg gjorde det ikke akkurat enklere.

For Nancy var det å ha en annen etnisitet enn de andre barna i klassen vanskelig. Hun passet aldri inn i noen kategorier. Selv når hun var sammen kinesere eller indere følte hun at hun ikke ble akseptert fordi hun ikke så ut som dem. Da Nancys foreldre giftet seg på 70-tallet var ikke blandede ekteskap særlig populært. Derfor hadde de heller ingen storfamilie til å hjelpe seg. Til og med noe så vanlig som å få studieplass på universitetet var utfordrende, selv om hun gjorde det bra på skolen og tok avanserte fag.

Nancy ble til slutt barneskolelærer. – Bare tenk hva foreldrene ville gjort hvis de visste at jeg var homofil, sier hun. – Da ville karrieren min vært over. Jeg hadde vært ferdig! Så jeg måtte rett og slett skjule hvem jeg var og være forsiktig. Å leve på den måten ble etter hvert for vanskelig. Å bo i et svært religiøst land betydde at hun aldri kunne være seg selv. Derfor visste hun at hun ville flytte til et annet land i fremtiden.

Komme ut

I tillegg til å være etnisk forskjellig fra menneskene rundt henne, visste Nancy tidlig at hun var homofil, og dette var mens hun fortsatt bodde i Malaysia. Hun kom ikke ut på noen storslagen eller spesiell måte. Ifølge Nancy er ikke dette noe folk i kulturen hennes gjør. Man kommer ikke med noen formell erklæring. Man bare forstår og aksepterer det for seg selv. Hun fortalte aldri foreldrene sine det direkte, men begynte etter hvert å ta med kjærester hjem. Jo eldre hun ble, jo mer komfortabel ble hun med å ta med kjærester hjem til spesielle anledninger. Og selv om foreldrene aldri har sagt det høyt, føler hun at de har akseptert seksualiteten hennes på sin måte.

Kjærlighetshistorie

Nancy møtte partneren May på en datingside. Det var nesten så det ikke skjedde. Nancy var på vei til å logge av akkurat da May klikket på profilen hennes. I dag har de et forhold basert på gjensidig respekt og kjærlighet. May kommer opprinnelig fra Thailand, men har bodd i Storbritannia i 35 år. Selv om Nancy hadde flyttet fra Malaysia og bodd i Singapore i seks år, var hun tilbake i Malaysia igjen før hun møtte May.

Etter en stund ble Nancy og May enige om at May også skulle flytte til Malaysia slik at de kunne bo sammen. Men etter å ha bodd i det restriktive landet i tre måneder, orket ikke May mer. Hun hadde vært åpent homofil i 20 år og hadde ikke lyst til å tilbringe livet videre i skjul. Å ikke kunne holde hånda til Nancy i offentligheten var ikke særlig romantisk. Å være homofil i et konservativt land ble raskt et problem for May. Derfor bestemte de seg for å flytte til Storbritannia.

Utfordringer og hat

Da Nancy flyttet tilbake til Malaysia fra Singapore, ble hun utsatt for vold en gang hun var ute på byen. Hun var sammen med venner og kjæresten sin (fra tiden før hun møtte May). Da de dro fra utestedet, ble Nancy og kjæresten trakassert av en gjeng menn. – Jeg ble banket opp verre enn noen gang tidligere, forteller hun. Og det ble ikke bedre av at vennene hun var ute med, så alt sammen uten å gjøre noe for å stoppe det. Da hun bodde i Singapore, opplevde hun også av og til urettferdig behandling og trakassering av LHBT+-personer. Men i Singapore støttet vennene hverandre. Det var sjokkerende hvor annerledes det var i Malaysia, hvor vennene lot som om de ikke kjente henne og lot henne håndtere de sinte angriperne på egen hånd. På den tiden oppfattet hun dette som et svik. Når hun ser tilbake på det i dag, forstår hun at det var vanskelig for vennene å forsvare henne ettersom likekjønnede forhold er forbudt i Malaysia. Vennene hennes var også homofile, og det finnes ingen lover som beskytter LHBT+-personer mot diskriminering eller hatkriminalitet.

Fri og stolt på IKEA

– IKEA spiller en stor rolle i livet mitt, sier Nancy. – Her i Storbritannia kan jeg leve åpent og være stolt av hvem jeg er. Og jeg er spesielt glad for at jeg kan få være meg selv her på jobben. Før hun begynte på IKEA, opplevde hun at det ikke hadde noe å si hvor mange KPI-er (Key Performance Indicators) hun oppfylte i andre bedrifter. Hun var aldri den rette personen for forfremmelser eller til å representere virksomheten. Hun fikk aldri de samme mulighetene.

Nancy begynte på IKEA for ti år siden og har steget ganske raskt i gradene. Nå leder hun et IKEA FOOD-team. Å lede et team med medarbeidere er kanskje ikke så stort for alle, men for Nancy er det betydningen av rollen som er viktig. For henne er det å være en LHBT+-person i en lederstilling et tydelig tegn på IKEAs støtte. I teamet sørger hun for mangfold når hun ansetter nye medarbeidere for å fremme inkludering. Hun har satt sammen et team av folk med vidt forskjellig bakgrunn. Veien hennes mot å akseptere seg selv har fått henne til å drive en slags aksept-aktivisme for andre.

Kjærligheten hjemme

Kjærlighet hjemme er annerledes for Nancy nå. Hun har innsett at kjærlighet kan vises på mange ulike måter. I Malaysia viser ikke hun og partneren noen tegn på kjærlighet foran familien hennes, men hun vet at familien aksepterer forholdet deres. – Hver gang moren min vil klage på noe jeg har gjort, snakker hun med May først. Så på den måten er vi akkurat som alle andre par.

Hjemme i Storbritannia med May føler Nancy at hun kan slappe av og være seg selv. Hun tviler aldri på Mays kjærlighet, for hun har vært utrolig støttende. På et tidspunkt hadde May tre jobber samtidig for å sørge for at hun tjente nok til at Nancy kunne få visum til Storbritannia. Nancy er fortsatt lei av at folk ser rart på henne på gata fordi hun er homofil, men i fristedet hun og May har skapt seg hjemme, føler hun seg helt trygg sammen med sitt livs kjærlighet.

Bilde av ansiktet til Nancy mens hun står utendørs, med uklare grønne planter i bakgrunnen.

Vi spurte Nancy ...

Hva ville du sagt til en ung person som er engstelig for å komme ut?

Finn folka dine.

Hvordan kan alle støtte LHBT+-personer?

Bare hør på hva vi har å si.

Vis verden at du er en alliert

LHBT+-inkludering

Hjemme kan være der selvfølelse, glede og tilhørighet får plass til å blomstre – spesielt for personer i LHBT+-samfunnet. Når aksept og inkludering skaper like muligheter for alle, uansett seksualitet og identitet, fungerer vi bedre sammen.

Vis verden at du er en alliert

Les mer som dette